Denne dagen begynte ikke særlig bra. Den siste timen har jeg ligger i sengen og oppført meg som en over-hormonell tenåring med hjertesorg. Ikke det at jeg er hverken over-hormonell, tenåring eller har hjertesorg heller… Nei, de som også er den eneste veganeren i sin omgangskrets vet hva jeg snakker om…
Det hele begynte til frokost i dag. Når alle er hjemme pleier vi å spise frokost sammen, uansett om det er hverdag eller ferie. Jeg synes det er ganske koselig å starte dagen på denne måten, man får liksom et bedre forhold til de man bor sammen med. Som regel da…
Vi satt og snakket om alt og ingenting og jeg begynte å snakke om hvor glad jeg var over at det har blitt startet en veganergruppe på Facebook for oss som bor i Bergen. Til nå har jeg på en måte følt meg veldig alene, men det å se at det er andre i nærheten som også ser hvilke grusomheter som foregår bak de smilende fjesene på reklamene, er en veldig god følelse. Alle trenger en gruppe der de kan føle seg hjemme, uansett hvilken sak eller overbevisning det gjelder.
Men før vi kommer inn på selve konflikten, la meg fortelle dere litt om hvordan min familie står i forhold til veganisme. Min familie består av to lillebrødre, en mamma og en pappa + en hund. Begge brødrene er svææært skeptisk til maten min. Den eldste av dem lever på pizza, ostesmørbrød, kebab og cola, mens den yngste er ganske altetende. Han er den som smaker på min mat og synes det er godt (han er mitt lille håp, selv om han er altfor glad i kjøtt til noen gang å spise noe i nærheten av vegansk…) Mamma er som regel støttende og synes det er interessant. På den andre siden mener hun at man ikke skal være sunn «hele tiden», hun har for eksempel spurt meg om jeg har orthorexi… Som om det å spise store mengder sjokolade hver dag er orthorexi! Og så var det pappa da… Han er det nærmeste du kan komme total kjøtteter, carnivore på engelsk. Rødt kjøtt, store biffer, egg, bacon… you name it. Grønnsaker er noe han har på tallerkenen fordi han føler han bør… Og det er gjerne ikke store mengder heller…
Nåja… Over til «the problem at hand».
Pappa spurte da om jeg ikke kjente noen veganere allerede, fra å være aktiv i NOAH, men der er det egentlig ikke så mange veganere som man skulle tro… Og av en eller annen grunn ble samtalen dreid inn på at jeg, som en respektfull gjest, burde legge til side mine verdier og spise kjøtt/dyreprodukter i et selskap hvis ikke noe annet ble servert… WHAT THE FUCK?!?!?!?!
Begrunnelsen hans var at «det handler ikke om meg», at man skal vise respekt for vertskapet. Da jeg prøvde å kontre med at jeg heller ville la være å spise, begynte han å kjefte og smelle og kalle meg respektløs. Hvorfor er jeg respektløs for å holde på mine verdier?! Hvorfor skal jeg bli syndebukken her?! Ja, jeg synes å spise dyreprodukter er fryktelig uetisk. Men jeg sier da aldri noe, selv når jeg sitter ved middagsbordet og ser de jeg er mest glade i i hele verden lange innpå med dyr av ulike slag. For å være ærlig blir jeg skikkelig dårlig av det, men jeg prøver så godt jeg kan ikke å kommentere det.
Mamma blandet seg også inn og beskyldte meg for å kalle dem mordere og diverse annet… At jeg var en såkalt «verdensmester i veganisme». At jeg ikke nødvendigvis trengte å spise kjøttet, men kunne spise grønnsaker som lå på samme fat som det kjøttet gjorde, hvis ikke noe annet var tilgjengelig. Da kan jeg liksågodt la være å spise, synes jeg. Hvorfor skal selskap dreie seg om maten!? Jeg trodde det var folkene man besøkte som telte noe, ikke hva man spiste?!
Så nå sitter jeg på rommet mitt, ansiktet rødt og hovent, med døren låst. Jeg er sulten fordi jeg løp fra frokostbordet med maten halvspist tilbake, men jeg vil ikke gå opp for å finne noe å spise fordi jeg vet at foreldrene mine er der. Da blir det nok en konfrontasjon, noe jeg bare ikke orker nå…
Er det virkelig meg det er noe galt med? Er dette min skyld at frokosten ble ødelagt? Burde jeg virkelig fire på mine verdier, og dermed min identitet hvis en situasjon som «krever det» skulle dukke opp?
Jeg vet virkelig ikke lenger. Alt jeg vet nå er at jeg gleder meg til å få mitt eget sted, der jeg bestemmer hva som blir satt på bordet, der jeg slipper synet av døde dyr på fat hver dag, flere ganger om dagen…
Mine tanker om alt som faller meg inn 
hehe, «Som om det å spise store mengder sjokolade hver dag er orthorexi! »
Men jeg syns det er skikkelig bra at du står for dine verdier. Syns det er sykt at andre mennesker stadig skal få en til å gå imot sine egne moralske og etiske verdier. Som jeg nevnte for deg på facebook, jeg tror ikke faren din hadde syns det var ok om du tok imot kokain på fest for å vise respekt mot vertene.
Og det at det ikke handler om deg er jo nettopp hele grunnlaget for veganismen. Det handler ikke om deg, men om millioner av dyr, om verden og miljøet og om sultrammede mennesker og mennesker uten rent drikkevann. Det handler om så mye mer enn deg selv!
Du aner virkelig ikke (eller kanskje du gjør?) hvor godt det er å høre noen andre komme med svar som gir mening! Hver gang jeg diskuterer med pappa er det som om hjernen min bare klikker. Han har en egen evne til å redusere meg til en grinende, deprimert klump… Argh, jeg må virkelig lære meg bedre aktivisme, for dyrenes skyld! 😦
Uff, den situasjoen hørtes utrolig kjip ut!! Kjenner det litt igjen! Foreldrene mine er heldigvis veldig forståelsesfulle og har veldig respekt for mitt valg. Men det er tider da de også blir lei, og skulle ønske jeg kunne spise «normalt» borte! Det er helt uaktuelt! Pleier å si til de (siden de er avholds til alkohol) at det blir jo det samme som at de skal drikke bare fordi det blir servert og det er vanlig. Og det er de enige i.
jeg synes det er kjempebra at du står i mot og holder fast ved verdiene dine! Verden kommer jo ingen vei hvis alle bare skal prøve å være mest mulig «normale» og careless hele tiden!
Stå på! Håper du får en fin dag, selv om starten ikke var den beste! 🙂
Det var et godt argument, Ragnhild! Hvis mine foreldre hadde vært avholds, hadde jeg nok brukt det!! Vel, jeg har store planer om å unngå familien min så mye som mulig i dag og heller kose meg med å lese en bok jeg har hatt lyst til å lese lenge! Det er fordelen med å være introvert, jeg trives best i eget selskap xD
Vær tro mot deg selv og dine verdier. Gå din vei, og vær deg selv ❤
Jeg tror vel egentlig at det er ingen det er noe feil med. Vi mennesker blir trigget inni oss når vi er usikre på ting. Dessverre blir adferden basert på frykt istede for resepkt og kjærlighet for våre ulike syn og valg!
Tips: la dem få være dem i sine valg, og respekter dem for det 🙂 Hyll deg selv for dine valg ❤
Sikkert smart å kutt ut slike tema for framtiden med familine din, fordi det høres ikke ut som det er et tema som det kan snakkes om akkurat nå. Kanskje en gang i framtiden- men ikke nå 😉
Ønsker deg en fin dag ❤
Du har så mange kloke ord som vanlig, Elin! Du har helt rett, når man blir konfrontert med sine vaner, blir man veldig lett defensiv og nekter å se ting fra et annet perspektiv…
Føler så med deg når jeg leser… Kjenner meg igjen også. Var for ikke lenge siden på førstegangsbesøk hos svigerfamilien som bor på landet, og det gikk i fløteis, vafler, kjøttkaker osv osv. De trodde vel jeg hadde anorexi hele gjengen, siden jeg takket nei til så mye…
Men vet du hva, det valget du har tatt er jo nettopp av respekt, for dyrene, de svakeste, de uten stemme. Å stå opp for de som er svakere enn en selv, det står det respekt av. Så om foreldrene dine mener det er respektløst å ikke spise kjøttet du blir servert, vel, da vet du ihvertfall i ditt hjerte at du utøver respekt på et helt annet nivå.
Det å være vegan er såpass uvanlig i de fleste kretser, at man må være litt tøff for å våge å være annerledes. Kjør på!
Hahaha xD Det høres morsomt ut.. høh høh… Jeg er veldig stolt av min veganisme og kommer aldri i verden til å fire på den. Det å være veganer har gått fra et litt prøvende foretak til å bli min identitet. Hvis jeg skulle legge den fra meg, ville jeg stått naken tilbake uten å vite hva jeg skulle gjøre av meg selv.
Det er ikke alltid enkelt å være «annerledes». Noen beundrer deg, mens andre får deg til å føle deg veldig utenfor. Alle burde få gjøre som de selv vil.
You go girl! Syns du e tøffe eg!
Det e dine verdier, og du ska holda på de, det e jo heila prinsippet!
Foreldrene dine kan ikkje legga vekk den religiøsa truå si viss de besøke ein med ein aen religion på derras festdag. (dårlige samenligning, men prinsippet står…)
Du ska kje legga vekk dine verdier. Det e standpunktet ditt, og du ska kje bikka onda for andre!
Viss eg e i et selskap der folk ikkje vett/har glømt at eg e allergiske, eg ska kje eta maten for høflighetsskyld, sjøl om eg ikkje blir stupdårlige av det. Eg kan, men eg vil ikkje. (igjen, dårlige samenligning, men prinsippet står fremdeles..)
Hold på verdiene dine, du trur på det du drive med og har satt deg et mål. Ikkje bikk onda for andre!!
(Hilsen ein ikkje-veganer viss det har noge å sei…)
Stå på!! 🙂
Hahaa xD Jeg synes du hadde gode argumenter jeg!! Takk for støtten! (du har det med å spise ting du ikke tåler med jevne mellomrom da menn… 😛 )
(men det vett ikkje dei!! 😀 )
Hei!
Først vil jeg bare si at du har en veldig fin blogg!
Og jeg skjønner utrolig godt at du reagerer som du gjør når du får denne uberettigede kritikken. Enkelte mener at veganere oppfører seg egoistiske og burde respektere vertskapet ved å spise det de blir tilbudt. Men da har de misforstått noe vesentlig ved veganisme. Veganisme handler jo nettopp om det å være uselvisk, å tenke på andre og ikke seg selv.
Det er veldig trist at man skal få så mye motstand som veganer, når det valget man har tatt utelukkende er et positivt et.
Jeg vil jo også påstå det er rimelig ironisk at du får pes for å være veganer, mens broren din ikke får noe pes for å bare leve på pizza, kebab og cola?!
Tusen takk for både fine ord og støtte! Jeg tror dette er noe som vil bedre seg med tiden, etterhvert som veganisme blir mer «sosialt akseptert», men det er likevel forjævlig at man må slite seg igjennom stygge og sårende kommentarer. Du har helt rett, veganisme er jo ikke om oss, det er om dyrene og den jorden vi lever på!
Gjett om jeg har prøvd å påpeke det med broren min før da! Han får litt tilsnakk avogtil (spis grønnsakene dine Chris!), men han gir litt blanke i det…