‘Tiggerpiken’ av Alice Munro

Jeg har prøvd å virkelig fordype meg i disse novellene til Munro, en for en. Som en særdeles mørk og dybderik sjokolade som jeg lar smelte på tungen, kjenner smaken av tunge, deilige, meningsfulle ord skli nedover tungen og legge seg som en liten kompakt stein i magen. Denne steinen krever nemlig fordøyelse, helst over lang tid. Jeg må ligge å smatte på ordene, filosofere over setningene, smile over vendinger, samt rynke pannen over innfløkte metaforer.

Til tross for den enkle skrivemåten, karakterene som nesten uten unntak er unge jenter eller kvinner som står på randen av de voksnes verden – i den limbo som befinner seg i tilværelsen mellom barn og ansvarlig, mellom lek og alvor. Disse kvinnene og jentene er alle spesielle, til tross for at de deler denne vektløfter tilstanden i intetheten, et sted hvor man bare kan vente, stille betrakte begivenheter uten å kunne kommentere eller irettesette.

Som en ung kvinne selv, finner jeg ofte at jeg personifiserer meg med disse kvinnene. Deres liv kunne lett vært mitt, hadde jeg oppvokst på en annen tid og et annet sted. Essensen i deres kommentarer og betraktninger er ikke bundet fast med sterke rep til et geografisk sted eller en spesiell tidsperiode – den er universal og evigvarende.

I denne novellen, på den annen side, fant jeg at jeg sakte, men sikkert, mislikte Rose. Det var ikke så mye løgnene hun fortalte Phillip som var problemet, selv om det også førte til en del skurring, men løgnene hun fortalte seg selv var verre. Hun tør ikke innrømme overfor seg selv, iallefall ikke før etterpå, grunnene bak handlingene sine. Ordene hun lar strømme ut, enten for å forsvare seg selv eller angripe andre, virker ikke som de er knyttet til Rose i det hele tatt. Det hele er en påtatt maske, hvor hun er den eneste maskerte i hennes eget personlige maskeradeball. Til tross for den stive, gammeldagse, misogynistiske holdningen til Phillip er han gjennomsiktig. Han forteller ingen løgner, han vet hva han ønsker seg. Det er nettopp dette som driver Rose mot randen – hun vil slåss, kjempe, få ham til å vise fysisk hvor mye hun betyr for ham. Men selvfølgelig er dette bare en unnskyldning hun forteller seg selv fordi hun ikke tør å stå ansikt til ansikt med sannheten – hun ønsket trygghet, fikk det, og innså at det ikke var for henne.

Rose’s innstilling på slutten av novellen, hennes bestyrtelse over Phillip’s grimaser mot henne, overraskelsen over at han ikke lenger ville gi henne flere sjangser – denne selvopptattheten som sakte har blitt en del av hennes personlighet… Kanskje var den der fra begynnelsen av. Problemet med Rose er at hun, til tross for usmakelige falskheter, er menneskelig. Hennes handlinger er ikke utenkelige, unormale, eller umoralske i den store helhet. Hva som gjør at jeg misliker henne slik, kan til og med være at jeg ser meg selv i henne, og at jeg derfor oppdager at jeg, ved min antipati for henne, gjør meg skyldig i den samme villigheten til å stå ansikt til ansikt med mitt indre, den kjernen som gjør meg til den jeg er. For hvis ikke jeg kan akseptere denne kjernen, hvordan kan jeg forvente at noen andre vil det?

Frykten for å ikke aksepteres, å bli stengt ute, å være uelsket, sitter dypt i menneskenes hjerter, så dypt at vi er villige til å forkaste andre for å hindre være egne mørke hemmeligheter.

Declutter

Jeg er en av mange som har vært veldig glad i nettsiden Bloglovin. Dette er en side som lar deg følg dine favorittblogger og oppdateres hver gang et nytt innlegg blir lagt ut. Problemet, iallefall synes jeg det har blitt et problem, er at man etterhvert følger ganske mange blogger. For meg har det kommet til det punktet at jeg har gjerne 70-80 nye innlegg om dagen. For å holde tritt med dette, setter jeg av ganske mye tid til å lese bloggene. Misforstå meg rett, jeg er veldig glad i denne stunden og gleder meg som regel til å lese hva som foregår med andre i “bloggosfæren”, men tiden jeg bruker på å lese nye blogginnlegg er tid jeg kunne brukt på, åh, så my annet!

For et par dager siden gjorde jeg noe jeg lenge har hatt lyst til å gjøre. Jeg ryddet og fjernet ting på rommet mitt. Jeg har et relativt lite rom, akkurat passe, med det mest “nødvendige” av møbler. Det har altså ikke vært slik at jeg har masse ting her. Men jeg ville ha det enda mer minimalistisk. Dermed fjernet jeg pulten min. Pulten var et digert eikebord med plass til masse inne i alle de ulike hyllene og skapene. Men som de fleste eikemøbler var den diger. Det å gjøre yoga på rommet ble en interessant affære der hodet mitt til tider befant seg inne i åpne skap. En opprydning trengtes.

Jeg er en person som trives godt i omgivelser som jeg oppfatter som lune og litt bortgjemte. Dermed er gardinene mine, som er tykke og mørk mørk lilla, omtrent alltid trukket for og jeg har mengder på mengder med tepper og digre puter. Helt siden jeg var liten har jeg gjemt meg bort i små “fort” laget av puter og tepper, kravlet under sengen eller presset meg inn i små nisjer i veggen. Jeg vet ærlig talt ikke hvorfor jeg gjør dette, men det er blitt en vane og jeg trives best i slike omgivelser. Dermed bestemte jeg meg. Pulten ble med mye styr og møye plassert på lageret og jeg stod igjen i et rom med en smal seng, et klesskap og en bokhylle. Perfekt.

Nå sitter jeg på gulvet når jeg arbeider på PCen, gjerne lent opptil veggen med en 5-6 puter rundt meg + et teppe hvis jeg vil ha litt ekstra komfort. Trenger jeg å heve PCen til øyehøyde, setter jeg den på stolen overfor meg. Det er et ganske morsomt system, egentlig og jeg er ganske sikker på at mamma kommer til å sukke og stønne over seg når hun finner ut av det.

Men tilbake til det jeg åpnet dette innlegget med. Bloglovin. Etter denne tiden har jeg fått mange yndlingsblogger og blitt kjent med nye mennesker over nettet. Det er noe jeg er veldig takknemlig for. På den andre siden har jeg et liv utenfor internett og det er dette livet jeg vil fokusere på. Derfor slettet jeg min account der. Jeg kommer fremdeles til å oppdatere min egen blogg, men jeg vil nok ikke være noe særlig aktiv med å kommentere på andres sider. Istedenfor å lese blogger hele dagen vil jeg lese alle de bøkene jeg har på ventelisten min, jeg vil ut i verden, jeg vil snakke med familien min, henge med venner, KOSE meg! Selvfølgelig gjorde jeg alle disse tingene også når jeg fremdeles følgte med alle de andre bloggene, men i mye mindre grad enn jeg skulle ønsket. Nå er det på tide å gi livet mitt den oppmerksomhet det fortjener.

Har dere noen små, merkelige vaner som henger igjen fra dere var små? Hva er deres prioriteringer her i livet?

Fjortismoment

Her kommer bare et lite innlegg om to av mine aller beste, mest tullete, mest herlige venner! Larsi og Vilde, dere er fantasiske!😀

Jeg var så heldig å få tilbragt dagen hos Vilde i hennes nye leilighet i går og vi koste oss i stykker av  å spille Wii (Mario er vanskeligere enn det ser ut til!!), drikke te og, for min del, spise altfor mange dadler. It’s all good! Vi fant ut at det var viktig med et balansert kosthold, hvilket vil si yoghurtrosiner (for Vilde), dadler (for meg), hvitvin og øl.😛

Og så stakk vi ned på togstasjonen for å plukke opp et lite forvirret lam, nemlig vår kjære diva Larsi! Høylesing av Pondus måtte til! Digger faste tradisjoner, altså!😀

Vil bare si at jeg er så SINNSYKT glad for at dere er mine venner! Selv om jeg er sprø, dere er sprø og vi gjør merkelige ting, så er vi fremdeles venner! Hvis jeg ikke hadde dere hadde jeg ikke hatt noen å snakke homo-sladder med!😀 Og vi vet alle at vi trenger litt sånt fra tid til annen😉

LOVE YAH! *smaskepå*

Sorry, Vilde, måtte bare! xD

Og Vilde: Jeg vet alle at jeg er best i Mario Cart!

Feriekos

Ferie er en genial oppfinnelse. Iallefall i passende mengder. Jeg er en av de som synes sommerferien blir i lengste laget, spesielt i år! Jeg har faktisk sommerferie fram til slutten av September! 3 måneder med fri er hakket for mye, etter min mening. Jeg trenger noe å gjøre! Det fine er at jeg har fått sommerjobb og har dermed omtrent ikke en eneste dag fri i hele juli. Passer meg utmerket. Da kan jeg ta ferien min i september i stedenfor!😀

Men til og med jeg setter pris på den kosen som ferie skal ha. Følelsen av å stå sent opp, tasse opp på kjøkkenet iført bare pysjamasen, stryke hunden over hodet og fundere på hva som skal fylle magen min denne vakre morgen.

Hva skriker vel ikke “FRI!” og “god tid” som tykke, saftige, søte amerikanske pannekaker?! Disse er fyllt med oppskårne epler og med en generøs mengde agave helt over toppen. Hvem som helst kan få vann i munnen når man ser søt sirup renne sakte nedover siden på pannekaketårnet (det er nødvendig å lage tårn!! Blir ikke det samme uten😛 ).

myWPEdit Image

Når jeg ble veganer prøvde jeg å lage vanlige tynne pannekaker – crépes, som det heter på fransk – men måtte gi opp. Uansett hva jeg gjorde ble de fillete og gikk i stykker. Eller de festet seg til pannen og ble et eneste stort kaos. Så jeg bare fant ut at, vel, pannekaker er visst en av de tingene jeg ikke lenger kan ha. Det var til jeg fant ut at man kunne lage raw pannekaker!! Disse blir like tynne som vanlige pannekaker og faktisk MYE bedre! Gjett om jeg var lykkelig da!😀

Men det er ikke alltid man husker å planlegge så godt at man får begynt å dehydrere pannekakerøre osv. Og det er her den amerikanske varianten av pannekaker kommer inn! Disse er mye tykkere og mindre, noe som gjør det mye lettere å steke dem. Det eneste du trenger å se etter, er når det begynner å danne seg bobler på toppen av pannekaken. Da er den klar til å flippes. Det er egentlig bare fantasien som setter grenser for hva du kan ha i pannekakene. Neste gang vil jeg prøve meg på blåbærpannekaker!😀

Amerikanske pannekaker med eple og agave

½ kopp grovt mel (jeg brukte sammalt hvete)

1 ss kikertmel (valgfritt)

½ ss kanel (eller mer😉 )

Litt salt

½ – ¾ kopp vann eller valgfri plantemelk

1 ss bakepulver

Ha det tørre i en bolle. Bland det raskt sammen. Ha vann/melk i det tørre og rør raskt sammen. Ikke rør for lenge, bare la det så vidt blande seg. La røren stå å hvile i cirka 10 minutter.

Mens røren står å godgjør seg, varm en plate over middels høy varme på ovnen. Skjær opp et halvt eple i tynne skiver. Disse skal brukes til å legges mellom pannekakene.

Stek pannekakene, bruk cirka 2 ss røre for hver pannekake. Når du ser bobler på toppen, snur du kaken og steker videre på andre siden. Overfør til en tallerken, legg noen epleskiver oppå og gjenta. Sett tallerkenen i ovnen for å beholde litt varme mens du steker de andre kakene.

Når alt er ferdig, hakk opp den andre halvdelen av eplet og fordel over og rundt pannekaketårnet. Dryss over med valgfrie mengder av enten agave eller lønnesirup. Enjoy!

myWPEdit Image

myWPEdit Image

myWPEdit Image

myWPEdit Image

myWPEdit Image

Food porn

Hei folkens!

Jeg kunne i dag våkne med tanken om at 13 (14!) år med skolegang nå er over! Endelig har jeg også blitt ferdig med videregående, etter å ha stresset med dette. Better late than never, right?😀 I kveld er det avsluttningsfest og avskjed med lærere, elever og venner. Det blir ganske rart egentlig, selv om jeg bare har gått på denne skolen i ett år. Men man blir jo kjent med folk! Og nå skal vi alle reise hvert til vårt. Strange indeed….

Men over til noe ganske mer oppmuntrende!! Jeg skrev i går at jeg skulle opp i muntlig eksamen! Jeg kom opp i historie og skulle snakke om sammenhengen mellom Napoleon og nyere/eldre historieskriving! Denne oppgaven passet meg ganske godt, men jeg allikevel et nervøst vrak når jeg kom på skolen. For å si det sånn, jeg måtte skifte t-skjorte da jeg kom hjem😛

Alle nervene, rare samtalene med mine med-nervevrak (la oss si de handlet om mulige måter å slippe eksamen på – det å “falle” fra 3. etasje var en del av dette) og våte t-skjorter til tross – jeg kom meg gjennom det! Med strålende resultat!! Jeg fikk 6! Dette må være den beste avslutningen jeg kunne fått. Nå er alt i boks, det kan ikke bli bedre. Jeg har ikke nevnt hva jeg skal til høsten fordi det har ikke vært 100% sikkert før nå (det avhang av karakterene mine!), men dere skal snart få et innlegg der jeg forteller dere ALT! Bare gled dere, det kommer til å bli fantastisk!

Så for å feire alle disse fantastiske tingene i livet mitt trenger vi litt god gammeldags food-porn, synes ikke dere også? Dette er ting jeg har laget i løpet av uken. Alt er fra matplanen min, så gå tilbake dit for å se hva de forskjellige tingene er! Eller bare spør meg, så skal jeg legge ut oppskrift til dere! YUM!

myWPEdit Image

myWPEdit Image

myWPEdit Image

myWPEdit Image

myWPEdit Image

myWPEdit Image

myWPEdit Image

myWPEdit Image

myWPEdit Image

myWPEdit Image

myWPEdit Image

Ble du sulten nå?😀

Et ørlite bloggtips!

Hei alle sammen!

Jeg stikker bare såvidt innom siden jeg har muntlig eksamen i dag! (eeeek!!!) Men jeg har lyst til å tipse dere om en blogg jeg oppdaget for en liten tid tilbake, nemlig Morethanveggies! Her legges det ut fantastiske oppskrifter på vegansk asiatisk mat! Hun som blogger er fra Singapore og maten er ofte veganiserte versjoner av lokal mat derfra!

I tillegg til kjempegode oppskrifter og nydelige bilder, er bloggen ryddig og lett å få oversikt over, noe jeg liker veldig godt. Det var bare tilfeldig at jeg oppdaget bloggen, men den er fort blitt en av de bloggene jeg gleder meg til å lese!

Håper dere setter like stor pris på den som jeg! Og ønsk meg lykke til med eksamen! Skal snakke om Napoleon og den franske revolusjon sett ut i fra en nyere eller eldre måte å beskrive historie på…😦 Gruer meg!!

Måltidsplanlegging

I det siste så har jeg følt at måltidene mine er ganske uryddige og tilfeldige. Jeg ender som regel opp med det samme om og om igjen. Dette grenger ikke nødvendigvis være så veldig ille siden det jeg spiser som regel er sunne ting som salater, havregrøt og frukt, men jeg har lyst til å gjøre noe med dette. Selv om jeg kanskje ikke er lei av det jeg spi ser kan det hende at jeg treffer på veggen senere (det har hendt før!) og jeg sklir over til å spise mer som en «junk-food vegan». Så nå er det på tide å fikse på det!

Jeg leste hos Mari i dag om hvordan hun planlegger hele uken sin og deretter lager handleliste ut i fra dette. Det fikk hjulene i min hjerne til å rulle og jeg kom på alle de oppskriftene som har hopet seg opp i bokmerkelisten min. Jeg tenkte med meg selv «er det ikke på tide å snart få prøvd dem, istendefor bare å samle på dem?» Jeg mener, hva er vel poenget med en drøss med oppskrifter som aldri blir prøvd?!

Som dere kanskje vet, så bor jeg hjemme hos foreldrene mine og det er mamma som handler inn maten. Jeg er ofte med henne når hun handler, men ikke alltid og da er det vanskeligere å ha kontroll med hva som blir med hjem etter et butikkbesøk. Dette hadde jeg i tankene når jeg satte med ned med en bunke oppskriftsbøker + oppskrifter på diverse blogger. Ved å skrive ned ting som vi vanligvis ikke har fast i huset kunne mamma også ha oversikt over hva jeg trenger til de forskjellige dagene. Nå henger måltidsplanleggeren på kjøleskapet hvor det er lett å se den for oss begge.


Mesteparten av måltidene er enkle og med lite fett, slik jeg er vant til å spise, men jeg har også noen «kosedager». På disse dagene unner jeg meg litt ekstra. Denne uken blir det f.eks pizza på tirsdag (den dagen da jeg kommer opp i muntlig!! Trenger litt kos da, ja!!) og litt sunnere kake som kos til søndags-ettermiddagen. Jeg har også en dag i uken som er 100% raw, denne uken blir det lørdag da jeg har best tid til å lage litt mer spennende retter. Fredag blir spennende, da skal jeg på avslutningsfest med skolen! Har blitt lovet et vegansk måltid, men vet ikke hva dette blir.

Her er planleggeren! Jeg gleder meg til å se hvordan dette fungerer for meg!😀

 

(trykkbildet for å få det stort)

Har dere noe spesielt system når det kommer til måltidene deres? Hva mener dere om måltidsplanlegging?