Eneste veganer i en kjøttetende familie

Denne dagen begynte ikke særlig bra. Den siste timen har jeg ligger i sengen og oppført meg som en over-hormonell tenåring med hjertesorg. Ikke det at jeg er hverken over-hormonell, tenåring eller har hjertesorg heller… Nei, de som også er den eneste veganeren i sin omgangskrets vet hva jeg snakker om…

Det hele begynte til frokost i dag. Når alle er hjemme pleier vi å spise frokost sammen, uansett om det er hverdag eller ferie. Jeg synes det er ganske koselig å starte dagen på denne måten, man får liksom et bedre forhold til de man bor sammen med. Som regel da…
Vi satt og snakket om alt og ingenting og jeg begynte å snakke om hvor glad jeg var over at det har blitt startet en veganergruppe på Facebook for oss som bor i Bergen. Til nå har jeg på en måte følt meg veldig alene, men det å se at det er andre i nærheten som også ser hvilke grusomheter som foregår bak de smilende fjesene på reklamene, er en veldig god følelse. Alle trenger en gruppe der de kan føle seg hjemme, uansett hvilken sak eller overbevisning det gjelder.

Men før vi kommer inn på selve konflikten, la meg fortelle dere litt om hvordan min familie står i forhold til veganisme. Min familie består av to lillebrødre, en mamma og en pappa + en hund. Begge brødrene er svææært skeptisk til maten min. Den eldste av dem lever på pizza, ostesmørbrød, kebab og cola, mens den yngste er ganske altetende. Han er den som smaker på min mat og synes det er godt (han er mitt lille håp, selv om han er altfor glad i kjøtt til noen gang å spise noe i nærheten av vegansk…) Mamma er som regel støttende og synes det er interessant. På den andre siden mener hun at man ikke skal være sunn «hele tiden», hun har for eksempel spurt meg om jeg har orthorexi… Som om det å spise store mengder sjokolade hver dag er orthorexi! Og så var det pappa da… Han er det nærmeste du kan komme total kjøtteter, carnivore på engelsk. Rødt kjøtt, store biffer, egg, bacon… you name it. Grønnsaker er noe han har på tallerkenen fordi han føler han bør… Og det er gjerne ikke store mengder heller…

Nåja… Over til «the problem at hand».

Pappa spurte da om jeg ikke kjente noen veganere allerede, fra å være aktiv i NOAH, men der er det egentlig ikke så mange veganere som man skulle tro… Og av en eller annen grunn ble samtalen dreid inn på at jeg, som en respektfull gjest, burde legge til side mine verdier og spise kjøtt/dyreprodukter i et selskap hvis ikke noe annet ble servert… WHAT THE FUCK?!?!?!?!

Begrunnelsen hans var at «det handler ikke om meg», at man skal vise respekt for vertskapet. Da jeg prøvde å kontre med at jeg heller ville la være å spise, begynte han å kjefte og smelle og kalle meg respektløs. Hvorfor er jeg respektløs for å holde på mine verdier?! Hvorfor skal jeg bli syndebukken her?! Ja, jeg synes å spise dyreprodukter er fryktelig uetisk. Men jeg sier da aldri noe, selv når jeg sitter ved middagsbordet og ser de jeg er mest glade i i hele verden lange innpå med dyr av ulike slag. For å være ærlig blir jeg skikkelig dårlig av det, men jeg prøver så godt jeg kan ikke å kommentere det.

Mamma blandet seg også inn og beskyldte meg for å kalle dem mordere og diverse annet… At jeg var en såkalt «verdensmester i veganisme». At jeg ikke nødvendigvis trengte å spise kjøttet, men kunne spise grønnsaker som lå på samme fat som det kjøttet gjorde, hvis ikke noe annet var tilgjengelig. Da kan jeg liksågodt la være å spise, synes jeg. Hvorfor skal selskap dreie seg om maten!? Jeg trodde det var folkene man besøkte som telte noe, ikke hva man spiste?!

Så nå sitter jeg på rommet mitt, ansiktet rødt og hovent, med døren låst. Jeg er sulten fordi jeg løp fra frokostbordet med maten halvspist tilbake, men jeg vil ikke gå opp for å finne noe å spise fordi jeg vet at foreldrene mine er der. Da blir det nok en konfrontasjon, noe jeg bare ikke orker nå…

Er det virkelig meg det er noe galt med? Er dette min skyld at frokosten ble ødelagt? Burde jeg virkelig fire på mine verdier, og dermed min identitet hvis en situasjon som «krever det» skulle dukke opp?

Jeg vet virkelig ikke lenger. Alt jeg vet nå er at jeg gleder meg til å få mitt eget sted, der jeg bestemmer hva som blir satt på bordet, der jeg slipper synet av døde dyr på fat hver dag, flere ganger om dagen…

Advertisements

Raw fudge!

Nå er det en liten stund siden det dukket noen raw oppskrifter opp her på bloggen, men jeg spiser fremdeles mesteparten av maten min raw. Jeg liker ikke prosenter, så jeg kommer ikke til å gjette hvor mye av kosten min som er raw. En god del får vel holde som forklaring!

En ting jeg har holdt fast på, er at desserter alltid skal være raw. Dette er av flere grunner, men raw desserter er enklere enn varmebehandlede og de er, etter min mening, mye mye bedre! Dette er iallefall tilfelle for denne oppskriften her!

Min kjære kusine og jeg bestemte oss i helgen for å besøke mormor og morfar. Hverken hun eller jeg hadde sett de to gamle på en god stund så da tenkte vi at vi kunne bruke en fri lørdag til litt sosialt. Så da hoppet vi på bussen og dro av gårde til en veldig koselig kveld med (myyye) gratis mat og kos! Tror det er et mormor-fenomen å prøve å stappe så mye mat som mulig inn i oss på minst mulig tid… Godt var det uansett!

Men før vi dro, kokkelerte jeg litt. Jeg liker ikke å komme tomhendt på besøk til folk, spesielt ikke til folk der jeg vet vi vil bli veldig godt tatt vare på. Noe godt og kjapt måtte til. Etter en liten mental gjennomgåing av innholdet i skap og skuffer kom jeg på denne superenkle fudge-oppskriften! Den ligner litt på den typen man ofte bruker i raw kakedeig, men er en del fastere (og klissete!)

Raw sjokofudge!

3 håndfuller mandler (gjerne bløtlagt, dette var en impulsoppskrift så jeg brukte vanlige)
2 ss raw kakaopulver
6 dadler
1 ss agavenektar
1 ts kanel
1 ts kardemomme

Ha alle ingrediensene i en food processor. Kjør lenge til du har en veldig tykk, klissete masse uten store nøttebiter. Det kan være du må holde på en liten stund! Hvis du bruker dadler som trenger bløtlegging, vil jeg anbefale en 30 minutter i lunkent vann først! Jeg bruker iranske dadler, de er litt mindre enn medjool-dadler, men mye mykere og søtere! Perfekt i denne oppskriften!

Ha deigen på et vanlig fat og form til et rektangel (eller hvilken form du vil). Skjær opp i små ruter. Vet ikke hvor godt disse holder seg, siden omtrent alle ble fortært veldig fort, men et par dager i kjøleskap skulle de nok tåle! Kos dere!!

 

 

Middags-havregrøt

Her er jeg igjen! Ser dere at jeg har forandret litt her og der på bloggen? Jeg har det med å ville ha forandringer ganske ofte, både på bloggen og in real life. Så det vil nok skje igjen, før eller senere! Men akkurat nå er jeg fornøyd!

Dette er en oppskrift jeg laget etter å ha lest minst 4 forskjellige blogginnlegg fra 4 forskjellige bloggere om såkalt «savoury oatmeal» eller, som jeg kaller det på norsk, middags-havregrøt.

Middags-havregrøt er ikke søt slik som den havregrøten man ofte spiser til frokost er. Den inneholder gjerne litt mer salte krydder og i tillegg en god del grønnsaker. NAM! Siden havregrøt er en av mine DESIDERT favorittretter, kunne jeg ikke la denne gå fra meg. Det var bare å dra ut havregryna og grønnsaksskuffen og sette i gang!

Middags-havregrøt
Grøten:

Ca. 1,5 dl havregryn
Vann
1,5 ss nutritional yeast
Litt muskat
Litt svart pepper

Tilbehør/topping:

2 store sjampignon, grovt hakket
1/2 rødløk, finhakket
1 ts kokossmør
Litt spisskummen (cumin)
Litt salt og pepper
Litt garam masala
1 ss soyasaus
Ca. 3 gafler med sylteagurk (you know, når du fisker dem opp fra glasset med en gaffel!)
2 ss mais
1 vårløk

Start med tilbehøret. Smelt kokossmøret i en kjele. Ha i sopp og rødløk og stek sammen med spisskummen, salt, pepper, garam masala og soyasaus. Sett til side.

Kok opp havregryn i vann på samme måte som vanlig havregrøt. Tilsett nutritional yeast, muskat og pepper. Ha over i en skål og topp med sopp og løkblandingen, sylteagurk, mais og vårløk. Jeg synes det var veldig morsomt å lage en liten «leir» til hver ting og spise litt herfra og litt derfra. Soppen var definitivt min yndlings»leir», med sylteagurken på en andreplass! Neste gang tror jeg at jeg vil steke vårløken sammen med soppen.

Du kan bruke hva du har av tilbehør. Fra de blogginnleggene jeg leste ble det brukt alt fra marinert tofu til salsa og spaghetti-saus. Kanskje hummous hadde vært godt på? Hmm… hvorfor ikke? 😀

Give Away hos søte Ragnhild!

Alle sammen, våkn opp! Ragnhild gir vekk Booja Booja-sjokolader!

Ragnhild er personen bak bloggen Ragnhild Nordrum og jeg har fulgt bloggen hennes en god stund nå. Hun skriver mye om raw mat (helst sjokolade!) og trening, samt mange bilder av herlige SMOOTHIES! Hun har også en liten obsession med granatepler.

Booja Booja er noe jeg ikke har smakt enda, men som jeg har hatt lyst til å prøve kjempelenge! Derfor passet jo denne give away’en midt i blinken 😉

Så kom igjen folkes, hiv dere på! Dere vil vel ikke la denne sjangsen gå fra dere?!


Utrolig linsesalat med et hint av søtt!


Dette var enda en av de rettene denne uken der jeg hadde maks 30 minutter på å lage maten min på. Linser to the rescue!! Denne lille belgveksten er en utrolig næringsbombe. Visste du for eksempel at 100 gram røde tørkede linser inneholder 50% av anbefalt daglig inntak av jern? Dette er en bonus for oss veganere, som mange ganger kan lure litt på hvor vi skal få tak i de forskjellige mineralene. Her har dere en liten oversikt over næringsinnholdet i røde linser pr. 100 gram:

Energi: 337,94Kcal
Protein: 28,06gram
Karbohydrater: 57,09gram
Fett: 0,96gram
Fiber: 10,7gram
Betakaroten: 23mcg
Vitamin B2: 0,24mg
Niacin: 2,62mg
Vitamin B6: 0,53mg
Folat: 433mcg
Vitamin C6,2mg
Kalsium: 51mg
Jern: 9,02mg
Natrium: 10mg
Kalium: 905mg
Magnesium: 107mg
Sink: 3,61mg
Selen: 8,2mcg
Kopper: 0,85mg
Fosfor: 454mg

Imponerende, ikke sant!?

Denne middagsretten inneholder linser, i tillegg til masse grønnsaker og krydder. Jeg må med hånden på hjertet si at jeg har funnet en ny yndlingsmåte å tilberede linser på! Dette var virkelig en veldig, veldig smakfull rett som er ferdig på rundt 15-20 minutter!

Linsesalat med søtt i
60 gr. tørkede røde linser
1/2 brokkoli, bare toppene
5 cm ingefær (jeg liker veldig godt ingefær, reduser hvis du ikke gjør det!)
120 ml vann
Splash av appelsinjuice, cirka 2 ss
Cumin (spisskummen på norsk)
Curry
Garam Masala
Muskat
Litt soyasaus, cirka 1 ss
1/2 rød paprika
1 appelsin
1 håndfull rosiner

Ha linsene i en gryte sammen med vann, appelsinjuice og krydder + ingefær. Jeg måler aldri opp krydderne mine, men tar litt av hvert. Her brukte jeg nok mest cumin og minst muskat. Prøv deg fram med den mengden som passer deg. La linsene koke i cirka 7 minutter. Skjær brokkoli i bite-store stykker og legg over linsene. Ikke bland, bare legg dem på toppen slik at de blir dampet. Hell over soyasausen og legg på lokket. La det koke videre i cirka 5-6 minutter til.

Hell over på et fat og topp med oppskåren appelsin, paprika og rosiner. Jeg kan love deg at smaksløkene dine kommer til å takke deg! Brokkoli inneholder en del kalsium og hvis du spiser vitamin C sammen med kalsium, vil kalsiumet lettere bli tatt opp i kroppen! Dermed bør du gjøre det til en vane å spise C-vitamin sammen med kalsium-rik mat, særlig hvis du er veganer eller raw!

And now; some FOOD PORN!


Miss Scarlet’s Beet Soup


Lurer du på hvorfor jeg kalte denne suppen for Miss Scarlet?
To grunner.

1) Fargen og

2) Det bildet jeg får når jeg tenker på ingrediensene er bildet av en 50-talls jente, tykt svart hår, forførende øyne streket opp med kullsort øyesminke og knall røde lepper. I hånden holder hun et glass med mørk, rød vin.

Okay, okay, jeg skal gi meg! 😛 Men dere må innrømme det gir et bra bilde, sant?! Tanken på å lage denne når jeg kom hjem etter en lang og slitsom dag på skolen var virkelig alt som holdt meg oppe… Hvorfor er det slik at lærere legger alle store prosjekt til cirka samme uke? Har omtrent ikke hatt tid til å sove, mye mindre finne på fancy oppskrifter! Det har gått mye i frukt, mat jeg har fryst ned fra tidligere og havregrøt denne uken 😛

Men denne lille herligheten er virkelig alt jeg trengte for å komme meg og bare nyyyte smaken av earthy, dype smaker.

Miss Scarlet’s Beet Soup
1 ts kokossmør
1 rødløk
1 gulrot
2 store rødbeter
5 dl vann
En splash av en god rødvin
1 ts rosmarin (tørket)
1 ts salvie (tørket)
1/2 ss agave
Salt (smak deg fram)

Begynn med å steke gulrot og løk i smøret til løken er blitt gjennomsiktig. Splash i vinen og la det surre sammen med krydderne. Benytt tiden til å skrelle rødbetene og skjære dem opp i like store skiver. Hvis de er veldig store, del skivene i to på midten. Ha i gryten sammen med de andre ingrediensene, rør litt rundt og ha i vannet. La omtrent 1 dl være igjen, i tilfelle du vil ha suppen tykkere eller tynnere.

La suppen koke en god stund. Jeg lot den koke i omtrent 30 minutter. Ha den så i en blender. Viktig: Har du et lite hull i lokket, ta ut det lille målebegeret og legg et ark papir over. Dette er fordi suppen er varm og hvis du har blenderen helt lukket, kan dampen og varmen forårsake blenderen til å eksplodere! Og jeg vil iallefall ikke ha rødbetesuppe over hele kjøkkenet!

Når suppen er godt blendet, ha tilbake i gryten og varm opp igjen. Ha i agave og salt. Server sammen med noen gode knekkebrød eller en skive brød. Jeg spiste min porsjon suppe med min variant av Mjuugly sine raw rugbrød laget uten soltørket tomat og 1 stor ts av curry og cumin, i tillegg til en heftig dose cayenne. SPICY!


Give away hos Hege!!

Hege, hos bloggen «A case of me» har akkurat startet en give away i anledning ett-årsdagen til bloggen sin! Selvfølgelig kunne jeg ikke dy meg, jeg måtte være med på denne herligheten!

Premien er boka «The inner world of farm animals» av Amy Hatkoff. Denne boka er full av vakre, herlige bilder av dyr vi kanskje ikke er så vant til å se daglig. Dyr som sauer, gjess, kalver, kuer osv. Dette er dyr som fortjener like mye kjærlighet som «vanlige» dyr som hunder og katter! Bare fordi de er «out of sight» betyr ikke at de også skal være «out of mind»!

Hvis du fremdeles spiser kjøtt så vil jeg anbefale å bla igjennom denne boken og tenke over hvem det faktisk er du spiser!

Her kan du finne give away’en

Og Hege, jeg håper jeg vinner!! 😀