Når noen sier ordet «mai» til meg, er det bilder av sol, bursdag, norske flagg og bunader som dukker opp i hodet mitt. Ikke storm, regn, vind og kulde som gjør at man må pakke seg godt inn i varme klær.
Vel, det er nå allikevel det «mai» i år synes å representere. Når jeg ser ut av vinduet klarer jeg ikke helt å få meg selv til å innse at det er mai og ikke oktober… Været påvirker meg i en slik grad at jeg (siden jeg hadde fri fram til lunch i dag) stod opp til frokost…. og deretter gikk rett tilbake til senga mi. Og der ble jeg liggende til klokka ti. Og nå snakker vi om A-mennesket over alle a-mennesker, som pleier å stå opp klokka 6 om morgenen og legge seg klokka 21! Jeg kjenner liksom tungsinnet bare krype innpå meg.
Men da trenger man visse oppmuntringsopbjekt! Her følger Sigrid sin oppskrift på å stenge mørke høst-depresjoner ute:
1. Dra for gardinene
2. Finn et fint krus og lag en rykende varm kopp med te
3. Ta fram en interessant bok og sett deg godt til rette i senga med dyna over deg
Blir jeg værsyk? Åh, neida… Ikke i det hele tatt!
Mine tanker om alt som faller meg inn 