Veganisme kan brukes feil!

Jeg leste akkurat en fantastisk god artikkel på eco-health.blogspot.com: Skinny Bitch and Bulimic Vegetarians. Det var virkelig et tankevekkende innlegg. Siden den var veldig lang, skal jeg prøve å korte den ned her for dere, slik at den kommer i korte trekk.

Artikkelen begynner med å ta opp den svært populære boken «Skinny Bitch» som peker til veganisme som «the way to go» for å gå ned i vekt, bli sunn og, framfor alt, bli sexy. Det nevnes ikke at grusomheter mot dyr blir begått daglig for å gi kjøtt på tallerkenen til familier over hele den vestlige verden eller at kjøttproduksjonen ødelegger planeten vi lever på. Nei, denne boken dreier seg om å gå ned i vekt og BLI der.

Jeg begynte selv å lese denne boken, men la den fra meg etter kanskje to kapitler. Språket som blir brukt er bare så utrolig degraderende! Kvinner er som kjent svært lettpåvirkelige når det kommer til kroppsstørrelse og hvordan man «bør» se ut. Skinny Bitch treffer disse kvinnene rett der det svir. Med språk som:

You need to exercise, you lazy shit,» «coffee is for pussies» and «don’t be a fat pig anymore.
If you can’t take one more day of self-loathing, you’re ready to hear the truth: You cannot keep shoveling the same crap into your mouth every day and expect to lose weight.

Personlig klarte jeg bare ikke å forholde meg til å bli skjelt ut av en bok som promoterer en sunn livsstil. Tanken bak boken er kanskje god, men det å skape en følelse av skyld og selv-hat hver gang man leser i den er så feil som det bare kan bli. Til og med jeg, som er på vippen av «undervektig» på BMI-tabellene, fikk tanker om hvordan kroppen min ikke var slik den burde være. Jeg mener, det var jo fremdeles fett å ta av?

Jeg blir så SINT av at kvinner og samfunnet forøvrig spiller opp under denne tanken om at tynn=sunn. Jeg har en veldig tynn bestevenninne som absolutt ikke er så veldig sunn, hennes kosthold består av sjokolade, brødskiver og iskrem. Jeg har også venner som er større, men som spiser store salater, frukt og fullkorn. For å være ærlig vil jeg våge å si at disse siste er et bedre forbilde.

Artikkelen fortsetter videre med å gå over til PETAs reklamekampanjer, som lenge har blitt kritisert for sine veldig misogynistiske bilder og plakater. Kvinner blir sett på som noe objektivt, de blir sammenlignet med «kjøtt» som kan konsumeres. Og merk dere, de kvinnene som brukes av PETA er ikke «kvinnen i gata». De er berømte skuespillere, musikere eller artister som faller inn under samfunnets definisjon av «vakker». Ved å fôre kvinner dette synet, øker man mengden av personer som fortsetter å hate seg selv, å se seg selv i speilet blir en deprimerende tirade av degraderende setninger. Er det virkelig slik vi burde se oss selv?!

I mellom disse to hovedpoengene i artikkelen opplyses det om at personer som blir veganere av helse-messige årsaker er de som lettest går over til et dyre-basert kosthold igjen. Dette er fordi det er lettere å kjøpe de store kampanjene om helse-fremmende produkter hvis du ikke holdes tilbake av tanken på all den lidelse dyr må gå igjennom for menneskenes grådighet. Selv tror jeg ingenting på at animalske produkter er så fantastisk for kroppen som det blir påstått, men det er mange, mange andre som gjør det.

Til slutt: Veganisme er ikke nødvendigvis det samme som tynn, vakker og perfekt. Jeg er langt i fra perfekt, selv om jeg har vært veganer i over ett år. Selv om jeg er aktiv, har jeg dager der jeg ligger i senga eller sitter i stolen og surfer på nettet hele dagen. Selv om dette ikke er trenden, skjer dette. Personlig mener jeg at det er en del av min personlighet. Uten disse pausene hadde jeg ikke hatt den samme graden av mental helse som jeg har nå. Jeg har opplevd en periode i livet som krever at jeg tar en pause fra alt helse-hysteriet og bare gjør det JEG mener er best. Samme søren om nøttene, kornproduktene, agave-nektaren eller soya-produktene jeg spiser gjør meg større enn det BMI-skalaer eller media sier er bra. Så lenge jeg har det bra med meg selv, er jeg fornøyd.

Veganisme er absolutt den beste måten å leve på, etter min mening, men det spørs helt på hvilken tankegang du har når du starter denne livsstilen. Ja, det er en livsstil, ingen diett. Målet er ikke å gå ned i vekt, buksestørrelser eller å få glatt hud. Målet er å minimere lidelse og ta vare på denne ene jordkloden vi har!