80/10/10… again!?

Som dere kanskje gjetter av tittelen, så har jeg begynt å tenke på å gå tilbake til min korte periode der jeg spiste i forhold til 80/10/10. For de som ikke vet hva dette er, så har jeg postet mer om det her og her.

Grunnen er at jeg ikke har følt meg helt på topp den siste tiden. Kroppen har føltes tung, treig og… jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det… Den er liksom ikke med meg! Mentalt har jeg følt meg litt nedfor, har hatt plutselige anfall av følelsesutbrudd etter å ha holdt inne for mye for lenge etc… Etter hva jeg husker, så var tiden der jeg spiste 811 veldig veldig bra. Jeg hadde MASSE energi på grunn av all frukten, jeg var utrlig glad det meste av tiden. Kan nesten ikke forklare det, men det føles som om man går rundt i en lykkeboble hele dagen! Småting kunne gjøre at jeg smilte i to timer etterpå! Dette er virkelig noe jeg savner!

For dem som virkelig er interessert i 80/10/10 så bør du absolutt lese «The 80/10/10 Diet» av Dr. Douglas Graham. Han skriver lett forståelig og greit. Begynte på boken igjen i går og er allerede halvferdig!

Minuset, om det er noe sånt, er at denne måten å spise på er ganske dyr. Hadde jeg kjøpt min egen mat for egne tjente penger hadde jeg ikke hatt noe i mot dette. Jeg er villig til å betale hva det skal være for å føle meg best mulig. Men saken nå er at jeg bor hjemme, har ingen jobb bortsett fra noen strøjobber her og der og mamma betaler maten min. Hun sier at hun ikke har noe i mot å kjøpe det jeg trenger, men jeg føler meg litt «snylter» uansett…

En annen ting er mengden aktivitet som Dr. Graham anbefaler. Misforstå meg rett, jeg elsker å trene! Bare ikke så mye som det han mener vi bør… Jeg har rett og slett ikke tid til det. Jeg trener etter humør og energi og veksler mellom styrketrening og aerobisk trening. Dette gir meg masse tilbake og jeg ser ingen grunn til å forandre på det. Det er dessuten svært mange som følger denne dietten, men som ikke følger mengden trening som anbefales. Det er nok der jeg kommer til å befinne meg!

Men så kommer spørsmålet. Dette er hovedsaklig en matblogg, der jeg legger ut oppskrifter etc. Hvis jeg går over til 80/10/10 mesteparten av tiden (ikke nødvendigvis raw hele tiden, men mest sannsynlig) vil maten bli mye mindre «interessant». Et måltid kan være f.eks 4 bananer, 2 store never spinat og litt selleri blendet med vann i en blender. TADAA!

Jeg tar gladelig bilder og blogger om hvordan det er å spise på denne måten hvis det er stemning for det blant dere! Hvis ikke, vil jeg nok ikke oppdatere så ofte som jeg har gjort til nå. Da vil det hovedsaklig blogges om saker jeg er opptatt av eller ting jeg har gjort som jeg føler jeg vil dele med verdensveven 😉

Men som sagt, si ifra, så skal jeg med glede dele hvordan jeg spiser på 80/10/10!

Hvorfor vegan?

Jeg har ikke skrevet så mye om hvorfor jeg er veganer. Fokuset har vært mye på oppskrifter og mat-relaterte ting. Dette er fordi jeg mener at det finnes så mange andre der ute som er bedre enn meg til å tale dyrenes sak, men også fordi at jeg brenner meg ut på å skulle forholde meg til all den lidelsen som foregår på en daglig basis.

Bloggen er derimot en veldig viktig ting for meg og derfor følte jeg at jeg bør ha et innlegg om hvorfor jeg ble veganer og mine tanker rundt dette.

Helt siden jeg var liten har jeg vært veldig glad i dyr. Jeg er ikke en utpreget «people-person», jeg foretrekker å være hjemme framfor å gå ut med mange andre. Mennesker er etter min mening vanskelige å forholde seg til, du kan si at jeg har vanskeligheter for å stole på dem. Selvfølgelig har jeg venner og familie, jeg som alle andre, men det skal litt til før jeg tør stole helt og fullt på dem. Med dyr er det annerledes. Når jeg er sammen med et dyr fra en annen rase så føler jeg meg vel, det er ikke noe press på å skulle oppføre seg sånn eller sånn, se ut som ditt eller datt, være med på forskjellige ting.

Mitt forhold til dyr begynte fra fødselen av. Jeg pleide å ligge på et teppe på gulvet da jeg var baby og den hunden som bodde hos oss da (han er nå dessverre død…) lå ved siden av meg og passet på meg. Aldri har jeg hatt bedre barnevakt enn ham!

Etterhvert som jeg ble eldre tenkte jeg litt på å bli vegetarianer, men fikk streng beskjed om at det måtte jeg vente med til jeg ble 18. Mamma mente nemlig at et voksende menneske ikke kan utvikle seg godt nok på «kanin-mat». Så da la jeg fra meg tanken. Fra jeg var 16 ble jeg syk og av den grunn kunne jeg ikke av helsemessige og andre årsaker bli vegetarianer. Det var ikke før i desember 2010 at jeg endelig fikk muligheten jeg hadde tenkt på så lenge. Etterhvert som jeg leste meg opp på kosthold og etikk, skjønte jeg fort at vegetarianer ikke var nok. Jeg måtte bli veganer.

Den industrien som produserer kjøtt, egg, melk og andre animalske produkter er en industri ene og alene opptatt av profitt. For dem er ikke dyrene annet enn midler til å tjene penger. Denne tankegangen strider så totalt mot alt jeg mener og står for at jeg rett og slett ikke kunne være en del av det.

Jeg så en god del filmer, leste mange bøker og utallige artikler om veganisme. Det var fra bloggen til Kaja at jeg kom over podcasten til Colleen Patrick-Goudreau, Vegetarian food for thought. Herfra fikk jeg den selvtilliten jeg trengte til å gå «all the way». Etter det har jeg aldri sett meg tilbake. Ja, det hender jeg savner ting som fisk og yoghurt, men aldri om jeg ville spist det. Grusomhetene som blir begått mot dyr er for store til at jeg kan gjøre det med god samvittighet.

En av de verste, men også beste, filmene om det som foregår i kjøtt-, egg- og melkeindustrien er Earthlings. Du finner hele filmen på Youtube, men jeg må innrømme at jeg ikke har klart å se hele enda. Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å orke det heller.

Ellers kan jeg anbefale disse podcastene:

Colleen Patrick Goudreau: Vegetarian Food for Thought
The Angry Hippie
Vegan Freaks
Dino Sarma: Alternative Vegan
 

Veganske chocco-loco cookies!


Hei igjen!

Denne oppskriften lekte jeg meg med mens jeg holdt på med Smoothie-utfordringen min! Snakk om selv-pining! Klarte å stå i mot fristelsen da 😉
Disse ble pakket inn i en nydelig boks og står klare til å gis bort i bursdagsgave til en venninne i morgen kveld. Det er så gøy å lage god, vegansk mat som kan gis bort! Veien til å endre kostholdet til det bedre for både verden og ikke minst dyrene, går gjennom god mat! Det er i alle fall min mening og erfaring!

Cookies kan lages både sunne og veldig usunne. Disse er mer i retning av den siste sjangeren. Med olje, sjokolade, masse sukker og mel er de ikke det erke-typiske eksempelet på sunnhet. Men noen ganger skal man kose seg, er det ikke det man sier? 😛 Siden hun jeg lager disse for er ganske kresen, har jeg ikke hatt i noen «sære» ingredienser. Jeg har vendt meg til supersunn mat og synes det er best. For meg ville ikke disse smakt noe særlig godt. Når maten legger igjen et belegg av olje på fingrene mine når jeg plukker dem opp, vil jeg ikke spise dem. Men det er meg! De fleste jeg omgir meg med til vanlig, foretrekker cookiesene sine sånn!

Chocco-loco cookies (sinful vegan delights)
2 kopper mel (jeg brukte en blanding mellom hvitt mel, grovt hvetemel og grov rug)
1 kopp brunt sukker (ikke pakket)
1 ts bakepulver
1 ts natron
1/2 havsalt
1 kopp vegansk sjokolade (mørk. Jeg brukte Odense 56%)
2/3 kopp vegetabilsk olje (neste gang vil jeg prøve å enten helt kutte ut denne eller redusere kraftig
1/4 kopp usøtet soyamelk
1 ts vaniljepulver
1 ss blackstrap molasses (gir en ekstra dybde i smaken!)

Sett ovnen til 180 grader. Hakk sjokoladen i grove biter. Miks mel, sukker, bakepulver, natron, salt og sjokolade sammen i en bolle. I en annen, mindre bolle blander du sammen olje, melk, vaniljepulver og molasser. Visp sammen og hell over i bollen med de tørre ingrediensene. Bland sammen ved å bruke hendene (det gir best resultat. Jeg bruker alltid hansker)!


Form til små kuler som du presser flate på et bakebrett kledd med bakepapir. Ha god avstand mellom dem (ca. 4 på en linje) siden de glir ut under steking! Stek i ca. 20-25 minutter. La dem avkjøle på bakebrettet til de er stive.