earthlings « Mine tanker om alt som faller meg inn

Jeg har ikke skrevet så mye om hvorfor jeg er veganer. Fokuset har vært mye på oppskrifter og mat-relaterte ting. Dette er fordi jeg mener at det finnes så mange andre der ute som er bedre enn meg til å tale dyrenes sak, men også fordi at jeg brenner meg ut på å skulle forholde meg til all den lidelsen som foregår på en daglig basis.

Bloggen er derimot en veldig viktig ting for meg og derfor følte jeg at jeg bør ha et innlegg om hvorfor jeg ble veganer og mine tanker rundt dette.

Helt siden jeg var liten har jeg vært veldig glad i dyr. Jeg er ikke en utpreget «people-person», jeg foretrekker å være hjemme framfor å gå ut med mange andre. Mennesker er etter min mening vanskelige å forholde seg til, du kan si at jeg har vanskeligheter for å stole på dem. Selvfølgelig har jeg venner og familie, jeg som alle andre, men det skal litt til før jeg tør stole helt og fullt på dem. Med dyr er det annerledes. Når jeg er sammen med et dyr fra en annen rase så føler jeg meg vel, det er ikke noe press på å skulle oppføre seg sånn eller sånn, se ut som ditt eller datt, være med på forskjellige ting.

Mitt forhold til dyr begynte fra fødselen av. Jeg pleide å ligge på et teppe på gulvet da jeg var baby og den hunden som bodde hos oss da (han er nå dessverre død…) lå ved siden av meg og passet på meg. Aldri har jeg hatt bedre barnevakt enn ham!

Etterhvert som jeg ble eldre tenkte jeg litt på å bli vegetarianer, men fikk streng beskjed om at det måtte jeg vente med til jeg ble 18. Mamma mente nemlig at et voksende menneske ikke kan utvikle seg godt nok på «kanin-mat». Så da la jeg fra meg tanken. Fra jeg var 16 ble jeg syk og av den grunn kunne jeg ikke av helsemessige og andre årsaker bli vegetarianer. Det var ikke før i desember 2010 at jeg endelig fikk muligheten jeg hadde tenkt på så lenge. Etterhvert som jeg leste meg opp på kosthold og etikk, skjønte jeg fort at vegetarianer ikke var nok. Jeg måtte bli veganer.

Den industrien som produserer kjøtt, egg, melk og andre animalske produkter er en industri ene og alene opptatt av profitt. For dem er ikke dyrene annet enn midler til å tjene penger. Denne tankegangen strider så totalt mot alt jeg mener og står for at jeg rett og slett ikke kunne være en del av det.

Jeg så en god del filmer, leste mange bøker og utallige artikler om veganisme. Det var fra bloggen til Kaja at jeg kom over podcasten til Colleen Patrick-Goudreau, Vegetarian food for thought. Herfra fikk jeg den selvtilliten jeg trengte til å gå «all the way». Etter det har jeg aldri sett meg tilbake. Ja, det hender jeg savner ting som fisk og yoghurt, men aldri om jeg ville spist det. Grusomhetene som blir begått mot dyr er for store til at jeg kan gjøre det med god samvittighet.

En av de verste, men også beste, filmene om det som foregår i kjøtt-, egg- og melkeindustrien er Earthlings. Du finner hele filmen på Youtube, men jeg må innrømme at jeg ikke har klart å se hele enda. Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å orke det heller.