*host host* *snufs* **uuuuugh….* *snuuuuufs*
Omtrent sånn har det hørtes ut på mitt rom de siste dagene… Joda, hvem klarte vel ikke bli skikkelig syk rett før russefeiringen startet? Det var meg det ja! Det er egentlig en liten tradisjon for meg, å bli syk før viktige eller morsomme begivenheter. De siste fire årene har jeg vært syk i julen (les: HELE julen). Jepp, hvert.eneste.år. Unntatt denne julen, så måtte jeg vel ha skjønt at det ville komme før eller senere…
Oh well… Jeg dro meg uansett med på russedåpen! Den ville jeg ikke gå glipp av! Det var kjempegøy! Russestyret hadde klart å leie en partybåt og et band og vi ble kjørt rundt på fjorden utenfor Bergen mens vi hadde det bare fint. Selv jeg, med feber, hodepine og snufsete nese, hadde det utrolig morsomt.
Men jeg måtte betale for det dagen etter… Å befinne seg ute på sjøen i fire timer er ikke den beste kuren for forkjølelse!
På den positive siden har det å være syk gjort at jeg har kunnet ta en godt trengt pause. Livet mitt har på en måte gått i ett de siste månedene (årene?) og selv om det ble bedre etter at jeg sa opp på jobben, har jeg ikke klart å fullstendig slappe av. Det har alltid vært ett eller annet stresselement som har ført til at jeg har løpt fra det ene til det andre uten å helt henge med selv.
Nå er kanskje ikke russetiden den tiden hvor «stress» spiller minst rolle, men jeg har ingen planer om å gjøre denne tiden til et kappløp om å gjøre flest mulig russeknuter, drikke mest eller feste mest mulig. Faktisk, så har jeg ingen store planer om å drikke i det hele tatt. Kanskje jeg tar meg en øl i godt selskap, men noe særlig mer enn det blir det nok ikke. Kall meg kjedelig, men jeg har lyst til å bruke denne tiden på å tenke over hva denne feiringen faktisk symboliserer. 13 (14 for meg) år med skolegang er nå offisielt ferdig. Selv om mange av oss fremdeles kommer til å fortsette på høyere utdanning, er den obligatoriske utdanningen ferdig. Aldri flere anmerkninger, tåpelige skolereformer, gymtimer ( 😛 ) etc… Det blir merkelig, men ÅÅÅH! så herlig!
Jeg er egentlig glad i skolen. Jeg planlegger jo faktisk å ta en master i engelsk til neste år ( i England!!!) for deretter å undervise enten på videregående eller universitetsnivå. Hvis jeg var skolelei, ville jeg kanskje ikke tilbringe resten av livet på en skole? 😉
Men over til poenget med dette innlegget: MAT!
Når man er dårlig, så er det ganske så som så med hva man spiser. Noen ganger har man lyst på noe, andre ganger virker tanken helt hinsides. Et fokus for meg var å spise noe som smakte godt og som samtidig var fullt av næring. Jeg liker nemlig å skjemme meg bort når jeg ikke føler meg bra og hva passer vel bedre enn «eplekake»? Selvfølgelig er det ikke kake i ordets rette forstand, men jeg syntes det var det nærmeste jeg kom når jeg skulle finne denne oppskriftens navn! Here goes!
80/10/10 eplekake
4 epler, skjært i tynne skiver
8 iranske dadler, ferske
2 bananer
Litt kanel
1-2 ss eplejuice
Skjær eplene vertikalt i tynne skiver. Skivene skal ikke være så tynne at de brekker hvis du har noe på dem! Legg dem litt til side.
Fjern steiner fra dadlene og ha dem oppi en håndmisker sammen med bananene, juicen og kanel. Blend til du får en veldig tykk, jevn krem.
Start med den største skiven fra hvert eple. Ha 1-2 ts med kremen på epleskiven. Topp med den nest største skiven med eplet og legg mer krem på toppen av den igjen. Gjenta med alle eplene eller til du ikke har mer krem igjen. Jeg valgte å ikke stable det altfor høyt, siden det da blir vanskelig å spise. Derfor delte jeg hvert eple cirka i 2 eller 3 mindre «tårn». YUM!
Anbefaler virkelig å spise med kniv og gaffel! (Men jeg må innrømme at ganskje masse av kremen forsvant mens jeg ordnet istand epletårnene 😉 )