Hvorfor vegan?

Jeg har ikke skrevet så mye om hvorfor jeg er veganer. Fokuset har vært mye på oppskrifter og mat-relaterte ting. Dette er fordi jeg mener at det finnes så mange andre der ute som er bedre enn meg til å tale dyrenes sak, men også fordi at jeg brenner meg ut på å skulle forholde meg til all den lidelsen som foregår på en daglig basis.

Bloggen er derimot en veldig viktig ting for meg og derfor følte jeg at jeg bør ha et innlegg om hvorfor jeg ble veganer og mine tanker rundt dette.

Helt siden jeg var liten har jeg vært veldig glad i dyr. Jeg er ikke en utpreget «people-person», jeg foretrekker å være hjemme framfor å gå ut med mange andre. Mennesker er etter min mening vanskelige å forholde seg til, du kan si at jeg har vanskeligheter for å stole på dem. Selvfølgelig har jeg venner og familie, jeg som alle andre, men det skal litt til før jeg tør stole helt og fullt på dem. Med dyr er det annerledes. Når jeg er sammen med et dyr fra en annen rase så føler jeg meg vel, det er ikke noe press på å skulle oppføre seg sånn eller sånn, se ut som ditt eller datt, være med på forskjellige ting.

Mitt forhold til dyr begynte fra fødselen av. Jeg pleide å ligge på et teppe på gulvet da jeg var baby og den hunden som bodde hos oss da (han er nå dessverre død…) lå ved siden av meg og passet på meg. Aldri har jeg hatt bedre barnevakt enn ham!

Etterhvert som jeg ble eldre tenkte jeg litt på å bli vegetarianer, men fikk streng beskjed om at det måtte jeg vente med til jeg ble 18. Mamma mente nemlig at et voksende menneske ikke kan utvikle seg godt nok på «kanin-mat». Så da la jeg fra meg tanken. Fra jeg var 16 ble jeg syk og av den grunn kunne jeg ikke av helsemessige og andre årsaker bli vegetarianer. Det var ikke før i desember 2010 at jeg endelig fikk muligheten jeg hadde tenkt på så lenge. Etterhvert som jeg leste meg opp på kosthold og etikk, skjønte jeg fort at vegetarianer ikke var nok. Jeg måtte bli veganer.

Den industrien som produserer kjøtt, egg, melk og andre animalske produkter er en industri ene og alene opptatt av profitt. For dem er ikke dyrene annet enn midler til å tjene penger. Denne tankegangen strider så totalt mot alt jeg mener og står for at jeg rett og slett ikke kunne være en del av det.

Jeg så en god del filmer, leste mange bøker og utallige artikler om veganisme. Det var fra bloggen til Kaja at jeg kom over podcasten til Colleen Patrick-Goudreau, Vegetarian food for thought. Herfra fikk jeg den selvtilliten jeg trengte til å gå «all the way». Etter det har jeg aldri sett meg tilbake. Ja, det hender jeg savner ting som fisk og yoghurt, men aldri om jeg ville spist det. Grusomhetene som blir begått mot dyr er for store til at jeg kan gjøre det med god samvittighet.

En av de verste, men også beste, filmene om det som foregår i kjøtt-, egg- og melkeindustrien er Earthlings. Du finner hele filmen på Youtube, men jeg må innrømme at jeg ikke har klart å se hele enda. Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å orke det heller.

Ellers kan jeg anbefale disse podcastene:

Colleen Patrick Goudreau: Vegetarian Food for Thought
The Angry Hippie
Vegan Freaks
Dino Sarma: Alternative Vegan
 

Vegansk meet-up i Norge?

Jeg har tenkt mye på det at å være veganer i Norge avogtil kan være litt… ensomt. Jeg har venner, som jeg er veldig glad i, men noen ganger føler man virkelig et behov for å snakke med noen som deler de samme verdiene og tankene som en selv. Jeg hører mye på podcastene til Jason og Colleen Patrick-Goudreau, men det blir liksom ikke det samme som om man har en samtale ansikt til ansikt med et annet menneske.

Derfor klikket jeg meg inn på den alltid like fantastiske google og søkte etter veganske meet-ups. For de som ikke vet det, er meet-ups en slags gruppe man kan melde seg inn i og som med jevne mellomrom samles for å spise en middag sammen og snakke, egentlig bare være sosiale sammen med folk som er opptatt av de samme tingene som deg selv.

Nå fant jeg derimot ingen slik meet-up i Norge. Den nærmeste var i Cleveland, noe som jo blir ganske langt å reise kan man si… Så derfor lurte jeg på; noen veggiser i Norge (gjerne i Bergen-omårdet) som er interessert i å starte en meet-up gruppe? I så fall, ta kontakt!

Colleen Patrick-Goudreau

I går satt jeg og søkte litt rundt på nettet og endte opp med å abonnere på en podcast laget av en amerikansk dame som heter Colleen Patrick-

Goudreau. Jeg fant den gjennom å lese bloggen Veganerliv.

Colleen er selv en aktiv veganer som er kjent for å ha skrevet flere veganske kokebøker som «Joy of vegan baking», «Co

lor me vegan» og «The 30-day vegan challenge». I tillegg til disse bøkene og podcasten, driver hun en aktiv blogg/forum; Compassionate Cooks.

Jeg kjedet meg og podcasten så ganske interessant ut, så jeg bestemte meg for å trykke på den fine subscribe-knappen. Og etter å ha hørt på et par av episodene må jeg innrømme at jeg er hektet.

Colleen er ikke aggresiv når hun informerer, hun er tydelig på at ja, man kan gjøre en forskjell, men man skal ikke tvinge folk til å forandre seg. Det er en forandring som hver og en må gjøre selv. Vi kan derimot være med på å plante frøet som fører til forandringen!

Nå tenker du kanskje at denne podcasten bare er for de som er veganere/vegetarianere, men det er en god del av episodene som handler om informasjon og fakta, ikke bare en «I am holier than thou»-holdning mot folk som fremdeles spiser kjøtt, melkeprodukter og egg. Så jeg vil definitivt anbefale den hvis dere er ute etter litt fakta om veganisme! Veganerliv, som jeg nevnte tidligere, har også mye informasjon som også er på norsk.

Hvis du er interessert i vegansk livsstil eller dyrs rettigheter vil jeg våge å påstå at dette er en must-check side for mer info og muligheten til å treffe andre som også er opptatt av de samme sakene!