Declutter

Jeg er en av mange som har vært veldig glad i nettsiden Bloglovin. Dette er en side som lar deg følg dine favorittblogger og oppdateres hver gang et nytt innlegg blir lagt ut. Problemet, iallefall synes jeg det har blitt et problem, er at man etterhvert følger ganske mange blogger. For meg har det kommet til det punktet at jeg har gjerne 70-80 nye innlegg om dagen. For å holde tritt med dette, setter jeg av ganske mye tid til å lese bloggene. Misforstå meg rett, jeg er veldig glad i denne stunden og gleder meg som regel til å lese hva som foregår med andre i “bloggosfæren”, men tiden jeg bruker på å lese nye blogginnlegg er tid jeg kunne brukt på, åh, så my annet!

For et par dager siden gjorde jeg noe jeg lenge har hatt lyst til å gjøre. Jeg ryddet og fjernet ting på rommet mitt. Jeg har et relativt lite rom, akkurat passe, med det mest “nødvendige” av møbler. Det har altså ikke vært slik at jeg har masse ting her. Men jeg ville ha det enda mer minimalistisk. Dermed fjernet jeg pulten min. Pulten var et digert eikebord med plass til masse inne i alle de ulike hyllene og skapene. Men som de fleste eikemøbler var den diger. Det å gjøre yoga på rommet ble en interessant affære der hodet mitt til tider befant seg inne i åpne skap. En opprydning trengtes.

Jeg er en person som trives godt i omgivelser som jeg oppfatter som lune og litt bortgjemte. Dermed er gardinene mine, som er tykke og mørk mørk lilla, omtrent alltid trukket for og jeg har mengder på mengder med tepper og digre puter. Helt siden jeg var liten har jeg gjemt meg bort i små “fort” laget av puter og tepper, kravlet under sengen eller presset meg inn i små nisjer i veggen. Jeg vet ærlig talt ikke hvorfor jeg gjør dette, men det er blitt en vane og jeg trives best i slike omgivelser. Dermed bestemte jeg meg. Pulten ble med mye styr og møye plassert på lageret og jeg stod igjen i et rom med en smal seng, et klesskap og en bokhylle. Perfekt.

Nå sitter jeg på gulvet når jeg arbeider på PCen, gjerne lent opptil veggen med en 5-6 puter rundt meg + et teppe hvis jeg vil ha litt ekstra komfort. Trenger jeg å heve PCen til øyehøyde, setter jeg den på stolen overfor meg. Det er et ganske morsomt system, egentlig og jeg er ganske sikker på at mamma kommer til å sukke og stønne over seg når hun finner ut av det.

Men tilbake til det jeg åpnet dette innlegget med. Bloglovin. Etter denne tiden har jeg fått mange yndlingsblogger og blitt kjent med nye mennesker over nettet. Det er noe jeg er veldig takknemlig for. På den andre siden har jeg et liv utenfor internett og det er dette livet jeg vil fokusere på. Derfor slettet jeg min account der. Jeg kommer fremdeles til å oppdatere min egen blogg, men jeg vil nok ikke være noe særlig aktiv med å kommentere på andres sider. Istedenfor å lese blogger hele dagen vil jeg lese alle de bøkene jeg har på ventelisten min, jeg vil ut i verden, jeg vil snakke med familien min, henge med venner, KOSE meg! Selvfølgelig gjorde jeg alle disse tingene også når jeg fremdeles følgte med alle de andre bloggene, men i mye mindre grad enn jeg skulle ønsket. Nå er det på tide å gi livet mitt den oppmerksomhet det fortjener.

Har dere noen små, merkelige vaner som henger igjen fra dere var små? Hva er deres prioriteringer her i livet?

Advertisements

Et ørlite bloggtips!

Hei alle sammen!

Jeg stikker bare såvidt innom siden jeg har muntlig eksamen i dag! (eeeek!!!) Men jeg har lyst til å tipse dere om en blogg jeg oppdaget for en liten tid tilbake, nemlig Morethanveggies! Her legges det ut fantastiske oppskrifter på vegansk asiatisk mat! Hun som blogger er fra Singapore og maten er ofte veganiserte versjoner av lokal mat derfra!

I tillegg til kjempegode oppskrifter og nydelige bilder, er bloggen ryddig og lett å få oversikt over, noe jeg liker veldig godt. Det var bare tilfeldig at jeg oppdaget bloggen, men den er fort blitt en av de bloggene jeg gleder meg til å lese!

Håper dere setter like stor pris på den som jeg! Og ønsk meg lykke til med eksamen! Skal snakke om Napoleon og den franske revolusjon sett ut i fra en nyere eller eldre måte å beskrive historie på… 😦 Gruer meg!!