Fordeler og ulemper med Raw food?

Jeg har tidligere skrevet om raw food og jeg har gått litt fram og tilbake på dette emnet… Jeg har blandede følelser, noen ganger synes jeg det er et helt fantastisk konsept og gir bare 100% mening, mens andre ganger synes jeg denne måten å spise på blir ALTFOR restriktiv og ender med å spise noe varmebehandlet istedenfor.

Jeg tror ikke min intensjon fra begynnelsen av var å gå 100% raw, kanskje rundt 80%. Dette tror jeg er en sunn beslutning, siden det lett kan bli for tidkrevende å bekymre seg for om hasselnøttene jeg bruker en gang i tiden har blitt utsatt for varme over 49 grader eller om agavesirupen, som er merket raw, egentlig er det! Dessuten er det så mye debatt rundt spørsmålet om såkalte superfoods, om man skal inkorporere disse eller ikke. For å være helt ærlig blir jeg litt forvirret…

For meg er det veldig viktig å være 100% veganer, men det er ikke viktig å være 100% raw. Innen raw food-bevegelsen er det hittil fruktarianer-livsstilen som virker mest tiltrekkende. Mange fruktarianere er raw, men noen varmer også maten sin. Slike ting som ris, pasta og gryn er en del av en «kokt» fruktarianers diett. Hvis jeg skulle valgt noe, måtte det ha blitt en 60-70% raw og 40-30% varmebehandlet fruktariansk diett.

For å understreke et viktig punkt: jeg prøver ikke å gå ned i vekt, jeg er mer tiltrukket av å gå opp i vekt faktisk… Men jeg vil gjøre det ved å bygge opp muskelmasse og spise sunt. Derfor er det viktig for meg å finne den beste måten å spise på for min kropp. Jeg tror at alle er litt forskjellige og at det som passer for noen, ikke nødvendigvis passer for andre. Så jeg prøver å la kroppen min snakke for seg og handler deretter. Hvis min kropp sier at havregrøt er bedre enn en smoothie til kvelds, vel, then havregrøt it is 🙂

Beklager at dette innlegget ble litt masete og ikke gav noen definitive svar på noe som helst, men jeg måtte bare få det ut. Hvis noen har informasjon om raw food og fruktarianisme som kan være til hjelp, så tar jeg gladelig imot!